New Zealand Updates=)

Med fare for at jeg skriver disseksjon feil enten nå eller senere i dette innlegget skal jeg nå fortelle fra rottedisseksjonen vi gjorde i Animal Health-klassen i dag. Hele klassen gledet seg til dagen i dag, og jeg har gledet meg til å fortelle om dette=) Vi var en spent gjeng som møtte opp i B133 (labsalen) til labøving i dag. Serveringsbrett, pinsett, saks og skalpell sto klart på alle sitteplassene, et par tre labfrakker var til låns og to bøtter med hvite, døde rotter sto oppe på den ene pulten. Det var klart for rottedisseksjon!!!

Lincoln Universitys demo-disseksjons-rotte=)

For jeg forteller videre så kan det kanskje være greit  å advare mot sterke, morbide og groteske bilder. Kanskje støtende bilder også?? Ja, jeg synes faktisk selv de er litt groteske, og at de ser ille ut. Men forholdene tatt i betraktning og prosedyrene for den type disseksjon vi gjorde gjør at de ble slik. Jeg kan vel også legge til for eventuelt bekymrede sjeler at rottene døde IKKE fordi vi skulle bruke dem. Jeg vet ikke den direkte årsaken til at de ble avlivet, og jeg vet ikke hvordan de er blitt avlivd, men de har vært benyttet ifb med forsøk på en medisinlab inne i Christchurch. Alle rottene (24 i antallet vertfall) var friske og i topp form, ja faktisk i så fin form at det for oss var vanskelig å få øye på det vi skulle se. Lymfesystemet.

Ehm, ja… Slik måtte vi “feste” rotta fast til serveringsbrette. Jeg synes nesten det var hakket for groteskt. Snakker vi korsfesting eller??? Først bandt vi tauet til den ene foten, for så å legge tråden under brettet og binde fast den andre foten, stramt…

Ja, labøvinga bestod i å undersøke lymfesystemet til ei rotte. Årsaken til at rotta er valgt som forsøksdyr for oss er at den har et lymfesystem som er veldig likt lymfesystemet til menneskene, og dermed lettere for oss å sette oss inn i. I tillegg så er vel rotta et passe stort dyr slik at hver enkelt student kan ha hver sin rotte. Therese og jeg satte oss ned ved hvert vårt serveringsbrett og redskaper og så var det bare å hente hver vår rotte fra rottebøtta. Therese var tøff og løfta rotta skikkelig opp, jeg var mindre tøff og lukka mi rotte opp bare etter halen. Jeg skal innrømme at jeg har ikke helt sansen for å drive å kutte opp dyr for morro skyld, og vertfall ikke med tanke på at vi bare skal “leke” oss. Vi gjør jo selvsagt ikke det, men jeg vet ikke om utbyttet av labben er så fryktelig mye større enn om vi bare hadde lært om det i timen. Eller, vi lærer jo ganske mye av det, og i tillegg fikk vi jo benyttet anatomikunnskapene vi lærte i dyrefysiologien i vår (de få som sitter igjen iallefall). Blant annet så vi diafragma, eller mellomgulvet som det også heter. Vi fikk også se hvordan innvollene og alt det der ligger på en rotte, vi fikk se testiklene til rottene, hjertet, lungene og for ikke å glemme lymfesystemet med milt, lever, nyrer og skjoldbruskkjertel som var det vi skulle se på. Totalt sett så har vi vel lært veldig mye alllikevel, og jeg sitter vel igrunnen igjen med ganske stort utbytte fra dagen. Okei da. men det føltes litt feil å drive å skjære i denne rotta, selv om det var aldri så spennende samtidig. Skjønner dere at dette ble litt mixed feelings eller? Med det samme vi er inne på mixed feelings og slikt så må jeg nevne at en annen litt ekkel ting med dissekering er lukta. Det lukter jo bokstavelig talt død og fordervelse! Disse rottene har vært fryst, men alt som er dødt lukter, uansett hvor godt tatt vare på det er. Så det gjelder å ikke ha hodet rett over rotta/evt andre døde dyr når man puster, men heller skakke litt på hodet. Og for all del. IKKE skjær hull på tarm eller magesekk. Det stinker!! (Heldigvis gjorde ikke vi det!) Og helt til sist, er man litt svak for lukter, blod og diverse annet gørr: Ikke kom til labøvelse med full mage, evt ikke planlegg stor lunsj straks etter labøvelsen.. Haha.. Ikke at vi hadde noen problemer, men man kjenner det jo litt i magen allikevel da!

Bilderedigeringstrøbbel: Til venstre: Steg 1 under disseksjonen. Rotta er flådd og vi ser etter lymfekjertler og lymfekanaler. Til høyre: Vi er kommet et steg lengre, bukhinna/buklagene er åpnet og vi ser på innvollene og lymfeorganene samt lungehula og hjertet. Nice?

Therese og jeg fikk selskap av Samuel, han er også utvekslingsstudent gjennom UMB og svensk. Siden det ikke ble nok rotter til alle sammen så hjalp han oss med dissekreringen i tillegg til at han hjalp oss med å ta bilder underveis. For kamera var selvsagt med=) Vi startet med å “korsfeste” rottene (ja, bokstavelig talt..) til serveringsbrettet for å gjøre de klar for flåing og blottlegging av lymfesystem. Det var vel dette jeg så på som mest groteskt. Men hvordan kan det ikke være groteskt? Altså, vi måtte binde fast alle fire føttene til rotta så den lå som om den var korsfestet. På denne måten så lå den med magen og innsiden av alle føttene blottlagt og det ble mye lettere for oss å sprette opp skinnet på buken å åpne nedover føttene så vi kunne finne lymfeknutene som ligger i knehasene. Vet dere forresten av mennesker har lymfeknuter nesten overalt i kroppen??? Vi fikk litt hjelp til å finne lymfeknutene, og det skulle vise seg at min rottes lymfeknuter var såpass vanskelige å finne at Rob (læreren) gav opp å finne en skikkelig en. Dette var jo et bevis på at rotta var i fin form. Ei rotte som ikke hadde hatt det like bra ville ha hatt svakere immunforsvar og mer tydelige lymfeknuter.

Bilderedigeringstrøbbel: Til venstre: Vi prøver å gjøre det likt som på dem-disseksjons-rotta. Er det likt eller??? Til høyre: Demo-disseksjons-rotta som læreren hadde lagd til timen, naglet til ei plate…

Etter å ha sett på lymfeknutene rundt fram- og bakføttene til rotta åpnet vi bukhula, tittet på milten, leveren og hvordan tarmene var satt sammen. Vi kikket også på skjordbruskkjertelen inne i brysthula. Rob hjalp oss med å finne noen spesielle lymfelignende ting i tarmene, men siden han ikke klarte å finne de fikk vi hjelp av Omega. Omega er lablæreren vår fra Ghana. Han er skikkelig svart og snakker skikkelig afrikansk engelsk. Men han er god på å forklare og fortalte oss om disse lymfelignende tingene (som jeg har glemt navnet på, har aldri hørt om det før, eyers Patch heter de) i tarmene og fortalte at de fungerer som en politistasjon. Og midt under forklaringen fant han en av disse politistasjontingene! Det var en hvit flekk som så ut som ei luftlomme inne i tarmen. Han viste oss også at det er egne lymfeknuter ca 40 mm fra tarmveggene, og at de ligger i ei rekke og at det går lymfekanaler ut til tarmen fra dem. Dette kunne vi se veldig tydelig når han holdt oppe tarmene, det var litt kult å se på!!

Bilderedigeringstrøbbel: Therese måtte holde opp tarmene til rotta hun dissekerte, kan dere se lymfekanalene? (Streken dere kan se inni det hvite). Til høyre: måtte bare legge ut dette bildet av rottetennene. Lange, eller hva??

Omega hadde også gjort klar ei demonstrasjonsrotte til oss, kjempestili å se hvordan en “perfekt” disseksjon/åpning skal gjøres!! De hadde også en preparat-rotte utstilt, den sto oppreist i formalin med navn på de ulike delene. Samuel var borte og lånestjelte formalinrotta så vi kunne finne milten, det var nemlig ikke vare enkelt å finne den blant mange andre innvoller;) Ellers må det nevnes at Therese var HELT MED under hele disseksjonen. Skikkelig gira som bare Therese kan være=) Samuel derimot var til tider litt skeptisk, bittelitt blek og snakka om å holde frokosten nede. Menogså han klarte seg veldig fint. Alle tre var iallefall enige om at det hadde vært en veldig lærerik lab, og vi skulle kanskje ønske vi kunne gjort en og annen disseksjon underveis i skolesystemet. Vi ble jo hele tiden lovd disseksjon på ungdomsskolen, videregående gikk jeg glipp av en nyredisseksjon siden jeg bytta til Orkdal vgs sisteåret, men jeg fikk jo tatt igjen lit med saue- og geitedisseksjonen vi hadde vi dyrefysiologien i fjor. Hehe..

Bilderedigeringstrøbbel: Jeg er noget konsentrert, mens Therese er veeeeeldig gira!! Girs som bare Therese kan være=)

Enda så bra lab vi hadde i dag så har jeg og Therese vært med på enda mere spennende i dag. Klokka 4 reiste vi ut til sen sauegården vi ar på andre skoledag for å telle hvor mange søyer som har vært i brunst hittil. Alle elevene i klassen skal jo ivei hver sin gang, og nå har Therese og jeg vært vår tur. Egentlig skulle vi ha med oss en amrikaner også, men da han aldri dukket opp dro vi uten han. Denne gangen glemte jeg selvsagt kamera, så null bilder fra dette… På sauegården møtte vi gårdsbestyreren, og han gikk gjennom søyene med oss og sa hvilke søyer som hadde vært i brunst siden sist. Tidligere har det ikke vært så mange, men i dag var det kjempemange!!!! Haydn (hybelsamboer) var å gjorde det samme forrige uke, og de fant 8 søyer, nå skrev jeg og Therese opp 90 søyer… Haydn lo rått da jeg kom hjem… Selvsagt regnet det også for første gang på hva jeg kan huske når vi sto der ute, men egentlig så var der greit. I dag var det deilig med regn! Da jeg dro til Hornby for å fylle på bensin i kveld var lufta frisk, go og kald. Jeg tror vi snart nærmer oss høst. Iallefall ift nattetemperatur og temperatur på overskya dager. Med bensin på tanken er bilen min klar for helga. Therese, Line, Ida og jeg reiser til Greymouth i morgen, og på lørdag skal vi være med på Wildfood Festival i Hokitika. Det gleder vi oss stort til!!! Alle dere der hjemme får ha en riktig fin helg, det skal iallefall jeg=)

Tre fornøyde skandinaver=)

Dessverre krangle bildeopplestern min litt i kveld. Eller, d e nette som e grusomt tregt. Igjen. Æ prioritere derfor å heller gå å legg mæ, å om æ mot formodning skull få tia t å legg inn bilda i mårratili (D SKJER ITJ!!) så jær æ d. Vess itj så ska æ legg dæm inn på søndan. Kanskje greit me bildan da? Så bli d itj så my på ein gång, dåkker får læssa ka dåkker kan forvent først før dåkk får sjå;)

EDIT: Nå har bildeopplasteren virket, og bilder lagt ut=)