Countdown 30!!

Ja, da er det på tide å vekke bloggen til live, sakte men sikkert. Det var en varm dag i juli det ble helt bestemt, og siden har jeg ventet og ventet og ventet. Og ventet. Til å begynne med var det nesten litt uvirkelig, uforståelig. Men nå begynner det å nærme seg og det hele er litt mer virkelig. I dag er det akkurat 30 dager til jeg igjen kan sette føttene på NewZealandsk jord. Å som jeg gleder meg!! 27.desember reiser jeg fra Uthaug å setter meg på nattbussen til Gardermoen. 28.desember går flyet fra Norge via London og Los Angeles. Fra Los Angeles blir det samme flight over til Auckland som den dagen jeg reiste på utveksling til Lincoln. NZ1. Og endelig 30.desember lander jeg på New Zealand. Som jeg gleder meg til å gå av det flyet! Å komme inn i flyterminalen å se alt det velkjente. Som det turkise vegg-til-veggteppet med grå detaljer (spørr meg ikke hvorfor jeg husker det..) og til maorifiguren som ønsker alle velkommen til New Zealand.

Jeg har ikke planlagt så veldig mye av turen i grunnen. Jeg pleier jo ikke å gjøre det. Men jeg har en liten grovskisse. Planen er å overnatte på den østligste backpackeren Nyttårsaften slik at jeg kan være den “første” til å se soloppgangen 1.Nyttårsdag. Videre er det en rodeo oppe nord for Auckland den 7. og 8.januar som jeg kunne tenkt meg å sett på. 11.januar må jeg senest ta ferga til Sørøya for den 12.januar skal jeg starte å gå the Heaphy Track, 78,7 km på 5 dager! Det blir spennende! Videre vil jeg gjerne dra på Dolphin Watch i Akaroa og undersøke området sør for Haast Pass og området mellom Greymouth og Karamea. Så tenker jeg at jeg må komme meg over på Nordøya igjen sånn senest 24.januar eller noe i den duren, siden jeg har tenkt å være en liten uke hos vertsfamilien min da. Der skal jeg melke i det nye melkeskuret, gleder meg masse! I tillegg skal jeg selvfølgelig prøve å få møtt så mange som mulig av vennene mine fra Lincoln, men jeg har ikke helt kontroll på hvor de befinner seg egentlig siden det er sommerferie.Ca 2.februar må jeg nok være i Auckland igjen siden jeg er nødt til å selge bilen jeg forhåpentligvis skal kjøpe. Men regner ikke med at det skal bli noe problem å få solgt den.

Vel, dette var en liten oppdatering. Gleder meg til å skrive ned nye opplevelser og inntrykk på min tredje tur til Aotearoa -landet under den lange, hvite skyen. Snakkes!

Her er et bilde fra forrige ankomst til NZ. Praktfullt over the Southern Alps!

 

Eplehagen by night

Måneskinn og stjerneklart i Eplehagen i natt og jeg har fri i morgen :)

Snart på tur :)

Ja, siden dette er en form for reiseblogg så fant jeg i dag ut at jeg kanskje kunne skrive et lite innlegg igjen. (Hender seg jeg savner denne bloggskrivinga litt). Men nå er det slik at som int.rep for Norge i IAEA så er det tid får årets høyepunkt, nemlig årets konferanse. Og i år går turen til landet hvor “everything is bigger and better”. Oh yes, turen går over dammen, til Amerika :) Nærmere bestemt Billings, Montana. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg, selv om det er litt stress at jeg til sammen mister 2 uker med skole. Heldigvis går jeg ikke glipp av så veldig mye skole, har en del selvstudie i to av fagene mine den perioden, så det kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt. Nå er det også slik at jeg reiser ikke bare til USA for konferansen. Når en får sponset flybillett (altså etter satser) og en kan fikse billetten selv og en får fikset sin egenproduserte tur til under denne grensen man får utdelt, ja så benytter man sjangsen og tar noen enstra dager “over there”. Derfor setter jeg kursen mot Denver fredag 11.mars i første omgang. Der vil Ellen ta imot meg (Ellen fra første semester på Lincoln) og så tar hun meg med på ishockey-kamp. Det blir gøy! Neste dag setter vi kurs nordover, vi skal utforske deler av Whyomning og Montana før hun setter meg av i Billings den 16.mars. Blandt annet skal vi prøve å se om vi kan kjøre gjennom litt av Yellowstone (det meste er vinterstengt ennå) og vi skal besøke en av de gamle cowboy-byene. Det blir gøy! Ellen har også snakka om at vi skal stå på ski en dag, det høres også gøy ut :)

Videre varer konferansen til søndag 20.mars, og da flyr jeg over til the big apple, New York. Der skal jeg være i to dager. Alene. Hihi :) Siden mamma er litt lite begeistret for dette er jeg nektet å overnatte på backpacker og har fått innvilget penger til hotellovernatting. Ikke meg imot ;) Så for tiden sitter jeg å søker opp butikker jeg kan tenke meg å besøke og matcher adresser opp mot hverandre så jeg kan finne et hotell som ligger forholdsvis nært disse. Ellers er planen for New York å gå over Brooklyn Bridge, og kanskje gå opp i Empire State Building. Noe mer rekker jeg vel ikke, jeg har jo strengt tatt bare 1,5 dag på meg! Kanskje det er bra også, med tanke på at baggasjegrensen er på 20 kg, evt 23. Jeg har ikke dobbeltsjekket dette.

Meen det jeg egentlig hadde på hjertet i denne omgang var at iom dette er en reiseblogg så har jeg jo anledning til å lage ett innlegg eller tre under turen (hvis jeg har tid). Nå har jeg også gått til innkjøp av en mini-pc til å ha med meg (selv om jeg er veldig glad i datamaskinen min er den litt for stor, og jeg har bestemt meg for å gå til anskaffelse av det jeg kaller et unødvendig luksusobjekt, altså en mini-pc. Altså, det jeg mener er at jeg egentlig ikke har bruk for en mini-pc, men så ser jeg også nytten av en, særlig nå under min to ukers tur til USA, og til eventuelle andre ting (mest litt IAEA-arrangement, men også litt skole og slikt) og om min neste reiseplan (etter USA) i januar 2012 går i orden så kan en mini-pc være pørfect. Den må jeg tenke litt på da, før jeg eventuelt går og bestiller billetter. Tror de fleste kan gjette seg frem til hva jeg evt gjør da. Trenger bare å si noen få ord: Aotearoa, the land of the long white cloud… Ja, New Zealand ja. Hadde vært knall, 1 mnd i leiebil, bære cruise rundt og nyte livet :)

Åh, jo forresten, min andre nye investering står til lading. Jeg har nå omsider gått til det skritt å kjøpt en ny mobil. På tide vil kanskje noen si, jeg er litt mer usikker. Haha.. I tillegg er den rød. Skummel farge, men jeg venner meg sikker til det. Ok, dette ble (som vanlig) litt lengre enn planlagt, men det er vel potensielle lesere vandt meg. Jeg bryr meg iallefall ikke. Kommer ikke til å forandre meg. hihi. Jeg liker vel egentlig å skrive, så lenge jeg kan skrive det som passer meg, det som faller meg inn der og da. Men nå roooper oppgavene i husdyrmiljø på meg, jeg får løpe. Skal bare sette inn dagens bilde ;)

Forresten, bare et lite sidespor.. Om noen for 2 år siden (da i midten av mars 2009) hadde sagt meg at jeg om to år var på mitt tredje besøk i USA så hadde jeg rista på hodet og nekta plent. Hadde ikke ville trodd det. For for to år siden så var ingenting bestemt på det tidspunktet. Eller litt avhengig av når påska var i 2009, det var først da jeg bestilte billetter til NZ med stopp i USA på vei over. Og nå, to år senere er jeg straks på vei til min tredje USA-tur. Ikke at jeg har noe imot det altså, for all del. Jeg gleder meg :)

Gleder meg til å treffe Ellen igjen, og dra på roadtrip med henne. Hun er den perfekte sjåfør og guide og stopper på alle steder en fotogal turist vil stoppe ;)

Rotter??

Ja, snøen er kommet. I Norge iallefall. I dag er det ganske nøyaktig et halvt år siden jeg satt på Waikiki Beach, Honolulu, Hawaii og sa: “This is no fun, I don’t wanna be her.. I rather be in NZ…” Sounds pretty weird, eyh? Jepp, det høres ikke helt bra ut. Tenk det da, sitte på Hawaii å ikke ville være der. Haha… Ikke bra vettu. Men iallefall, det er jo et rimelig ok bilde på hva jeg syntes om å forlate NZ. Altså. Ikke gøy. Nei.

Uansett. Nå er det faktisk gått allerede et halvt år. Noen ganger virker det som om jeg kom hjem i går, men som oftest virker det som om det er mye lengre enn 6 mnd siden jeg reiste fra mitt hjemland nr 2. Ja, jeg synes jeg kan kalle NZ hjemland nr 2 nå, jeg har tross alt bodd der i 1,5 år av mitt liv! Årsak til at det virker som om det er mye lengre enn 6 mnd siden jeg forlot NZ? Joda, høsten (og sommeren forsåvidt) har vært fullstappet av aktiviterer, skole jobb og IAEA. Såå, det skal bli godt å få juleferie. Definitivt.

Ok, dette ble bare et lite innlegg uten mål å mening. Tenkte bare jeg ville skrive et lite innlegg for å “feire” at det er et halvt åt siden denne bloggen offisielt var over. Forøvrig, jeg har fortsatt et håp om å kunne legge ut alt jeg ikke rakk å legge ut. Jeg har fortsatt opp mot 20 sider upublserte sommerminner og andre minner jeg hadde tenkt å dele med omverden. Nå tror jeg kanskje jeg har endret mening. Kanskje jeg ikke vil legge det ut? Samtidig som det er litt dumt, for jeg skal jo med tiden (når jeg får tid…) printe den ut og lage en “sort of book out of it..”. Det er iallefall tanken, drømmen. Altså, jeg snakker type bok som finnes i ett eksemplar. For meg. Jeg får se hva det blir til. Kanskje jeg lar det gå et halvt år til. Eller ikke. Hadde være sort of fun å ha denne bloggen litt levende også. Men hjemme i Norge er det liksom ikke like stas. Fortelle om hva som skjer her liksom? No way. Ojoj… I dag er jeg skikkelig på de gode, gamle, engelske uttykkene. Morsom jeg? Haha.. Intern egen humor. Ja, jeg sitter å ler for meg selv. Tror jeg begynner å bli litt overtrøtt. De andre var i seng for nærmere 4 timer siden. Jeg nyter stillheten og har sett en film. I morgen venter leksene. Gleder meg.

Over til overskriften. Denne bloggen lever jo sitt eget liv nå. Den har ca 3 – 4 treff om dagen (ja, jeg er innom jevnlig å sjekker..) og de fleste treffene de siste tre ukene har noe med rotter å gjøre. Rotter og rottedisseksjon. Believe it or not. Men ja, det er helt sant. Så innlegget som ble skrevet i mars en gang begynner å bli umåtelig populært. Ja, jeg kan jo legge til en link til det. Her er den: Rottedisseksjon!!! Så kan eventuelle lesere bedømme hva som er så morsomt med den. Jeg ser den ikke. Så hvorfor den gir bloggen min så “mange” treff er for meg litt uforståelig. Jaja..

 

Gode tider på Lincoln University. Her på vei hjem fra skolen, en eller annen dag i oktober. Ah, hvilken herlig tid. Null bekymringer. Null ansvar for annet enn meg selv.

Blir det snø snart?

Tirsdag 8.juni satt jeg og prøvde å lese til eksamen i Animal Health. Ja, jeg velger å kalle det prøvde, for det gikk rimelig trått. Animal Health har jo ikke akkurat vært mitt yndlingsfag dette semesteret (sammen med tidligere nevnte Nutrition, ernæring) og disse “yndlingsfagene” er det jo ikke bestandig så lett å lese til. Denne morgenen var jeg heldigvis litt tidlig oppe, så jeg fikk med meg dagens virkelige høydepunkt. Masse haglskurer :) Hagl på Lincoln er jo ikke hverdagskost, og når det i tillegg hagler gjennom hele formiddagen og utover lunsjtid, ja da er det jubel i stua, selv om det var fryktelig kaldt! Så under her følger litt bilder fra denne formiddagen, pluss noen bilder fra da Haydn, Emily og Trent hadde det gøy med Steve og Aimee. Har jeg nevnt at Steve og Aimee er blitt et par? Iallefall, det er de blitt nå, så de var inne på rommet til Aimee et øyeblikk, og da var selvsagt de andre på pletten for å gjøre litt farkstreker med en gang.. haha… Ikke kjedelig et eneste sekund i dette huset!!

Sjå korr kvitt d e!!!! =)=)=)

Bilderedigeringstrøbbel: Å sjå korr d haggle/regne!!! Sjå godt etter å dåkker sjer at regndråpan dætt på bakken. Sjå å etter haglkornan på benken. All bildan har æ tatt fra romme mett. Hiva å ha kamera attme sæ å bære knips bilda når ein føle for d=) Har æ forresten nevnt at Haydn ropt på mæ ein mårra?? “Heidrun, Heidrun, come! Have a look!!!” Da va påfugglen komme fram igjen. Første gången æ ha sjett han sia før jul! Fekk et pittelite glimt av han før han stakk av igjen. Haydn hadd sjett en fasan å!

Men sannelig tok det ikke lange stunda før sola skinte igjen, og da smeltet alle haglkornene. Vintern over for denne gang i Farm Road 2=)

Ja, det blir ikke mer morro enn hva man lager selv. Dette er vel et godt eksampel på at mine hybelkamerater er hhv 4 og 5 (!!) år yngre enn meg. Steve og Aimee på rommet til Aimee, døra hennes er BAK sofaen som har Haydns store sakkosekk på toppen. Hehe.. Var jo litt morsomt å høre reaksjonen til Steve da han åpna døra da (den går innover i rommet), den var som følger: “OH FUCK!!!” og så lo han godt. Haha.. Forøvrig står Trent her oppå vedovnen vår og gjemmer nøklene til Aimee. Ikke nok med å bare blokkere døra vet dere. Haha.. Var litt bekymra for at ovnen skulle synes Trent var litt vel i kraftigste laget, men det gikk bra. Trent er jo en stor kar på 194 og kraftig bygd. Har jeg forresten fortalt at Haydn og Emily har gjemt nøklene til Aimee før? da la de dem i en boks med vann i fryseren… Aimee fikk de neste morgen. Sammen med en stor isbit. Stakkar Aimee.. hehe..

Til slutt bare et morsomt bilde. Husker dere at det var Vanilla Coke hjemme for en del år siden? her har de Vanilla Coke ennå, til og med i 1.5 liters flakser. Det var Trent som hadde denne flaksa en dag denne uka, så da måtte jeg benytte sjangsen å ta et bilde. Selv har jeg aldri smake Vanilla Coke. Kanskje noe jeg må gjøre før jeg reiser??

Siste eksamen

Det er ikke bestandig det lønner seg å ta eksamen. Etter mye frem og tilbake har jeg kommet frem til at ernæringseksamen som jeg skulle hatt nå mandag den 14., får vente til jeg kommer til Ås. Når stoffet blir altfor høytflyvende og den ene læreren tar 150 omveier før han kommer frem til poenget (ja, Jim liker å gå rundt grøten når han forklarer ting..) så kan det bli litt vanskelig å henge med i svingene for en stakkars trønder. Og når lærer 2 (prof. Sykes) i tillegg forventer at vi skjønner og lærer hvordan mineralopptaket gjennom for å hvordan det virker gjennom å kun vise oss grafer og tabeller istedet for håndfast tekst, ja da virker hele faget litt uoverkommelig, og jeg velger heller å konsentrere med om de andre eksamenene, og reiser heller på en siste roadtrip til helga. For siste eksamen blir i morgen=) Det skal bli godt å bli ferdig, selv om jeg gjerne skulle sett at jeg hadde fått til denne ernæringa også. Men slik ble det nå ikke, og selv om jeg til tider er i tvile på om jeg velger riktig, så tror jeg pr i dag at det var riktig avgjørelse. Meget mulig jeg angrer rett før eksamen til jul. Haha.. Men der er bare slik det er.

Fra de glade og ubekymrede sommerdager i Sydney=) En god del brunere enn hva jeg er nå. Haha.. Blir bra å komme til Hawaii å friske opp litt tenker jeg ;) Her er altså meg og koalaen i Sydney Wildlife World. Ja, står akkurat så nært som det ser ut til. Så nært man kan komme uten å ta på den, det var ikke lov. Hadde han rørt på seg så hadde han vært borti meg.

Gleder meg til liten miniroadtrip med Therese istedet. Vi reiser lørdagsmorgen til Queenstown, blir der til mandagsmorgen. Da setter vi kurs mot Southland, litt retning Dunedin. Tirsdag setter vi kurs mot Moeraki Boulders hvor vi skal få me oss soloppgangen onsdags morgen før vi setter kurs mot Lincoln igjen. Håper også å få med oss at de guløyde pingvinene kommer inn fra sjøen på onsdag, kanskje tirsdag hvis vi kommer opp fra Dunedin tidlig nok, og så skal vi se om vi finner Weta-hulen Craig har fortalt om. Craig er jo hjelpelærer i en del fag, og jeg har jobbet litt sammen med han. Og han er fra Moeraki, så han har fortalt oss hvor vi skal være for å se pingvinene best mulig, og hvor vi kan se disse wetaene. Husker du da vi var og gikk den lille turen i Trotters Gorge mamma? Der vi så skiltet om hunden som forsvant på grisejakt?? Mens vi ventet på at det skulle bli fjære på Moeraki Boulders? Den hula hvor jeg ikke turte å gå inn, der er det 10 cm store weta rett innenfor huleåpningen, og disse skal Therese og jeg prøve å se. Craig sa de skulle være greie å finne. Han vise meg på google maps hvor Therese og jeg kunne gå henn for å se disse guløyde pingvinene. Haha.. Kjekt å kjenne hjelpelæreren litt! For om jeg får se disse guløyde pingvinene komme inn fra havet, ja da kan vi nesten si det slik at oppholdet her på NZ blir perfekt.. haha=) Hadde vært kjempeartig å sett vertfall=)

Nå skal jeg avslutte her, må sove noen timer før eksamen=) Satser på et par updates iløpet av miniroadtrippen, men vil som vanlig ikke love noe. Selv om jeg ikke ser hvorfor jeg ikke skulle få det til denne gangen.. haha…

Go natt godtfolk=)

To glade lerker leser til eksamen en sen torsdagskveld. Ja til bibliotek som er åpent til 11 på kvelden=) Therese later som om hun er supersunn med eplet sitt, jeg later ikke som noen ting=) Cola er kjekt å ha i eksamenslesinga!!

EDIT: Jeg hadde jo glemt hvorfor vi tok dette bildet, men nå har Therese mint meg på det. Haha.. Poenget med eplet er at det er ikke lov til å spise på biblioteket. Så Therese bryter bibliotekloven, og jeg drikker cola. Det er selvsagt lov=)

Jakta på den O’store White Tail Spider

Ja, i dag måtte vi alle ta en pause i lesinga for å hjelpe Aimee med å finne den store White Tail Spideren som gjemte seg i klesskapet hennes. Hun hadde oppdaga den da hun skulle legge inn noe i skapet. Det er jo en kjent sak at jeg ikke er så veldig begeistret for edderkopper, og dette semestret har vi funnet en del store edderkopper av type White Tail, noe som ikke er så veldig bra iom at man kan få store byller og reaksjoner om man blir bitt. Sjangsen er også større for å bli bitt av en White Tail enn en annen edderkopp da White Tailen foretrekker å gjemme seg blandt klær, tepper og i sko. (Info fra wikipedia, om White Tail, see denne linken for med info: White Tail Spider at Wikipedia).

Bilderedigeringstrøbbel: Aimee leter forsiktig etter edderkoppen, og mått få Haydn til å se etter den i plastikkposene=) Haydn er snill og hjelper til med å se.

Jakten på den forhatte edderkoppen foregikk som bildene viser. Aimee dro ut ett og ett plagg fra skapet sitt og ristet den. Heldigvis oppdaga vi edderkoppen inne i skapet, og slapp at den bli rista ut på gulvet, for da kunne den fort ha løpt å gjemt seg på ett eller annet vanskelig tilgjengelig sted.

Bilderedigerinstrøbbel: Plutselig var den der, svææære beistet! Og plutselig var den også fanget.. Mohahaha..

Da vi fant den stappa Aimee et glass over den, så den ikke skulle løpe avgårde (dama er tøff altså!! Jeg hadde ikke turt d, eller jo, jeg hadde turt å stappe glasset over, men ikke å fortsatt holde glasset). Men iallefall etter litt hyling (hyling hjelper på tøffheten.. haha) hadde vi fått bikket opp glasset med et papir på toppen, og erstatta papiret med ei lita bok så glasset ble litt mer rømningssikkert. Et papir kunne jo dette svære monsteret lett ha løftet opp!!

Fanget i glasset!!!

Den dekte jo nesten hele bunnen av glasset!!! Ingen tvil om at dette er en White Tail, sjekk den hvite flekken på bakkroppen!  Det er kjennetegnet på en White Tail Spider.

Vi hadde edderkoppen som kjæledyr på kjøkkenbordet i 5 minutter inntill vi hadde fått Emily ut av rommet så hun også kunne se dette svære krypet. Men da var også snillheten vår bort, og Haydn tok ansvar og sprayet glasset fullt av fluespray. Det tok ikke mange sekundene så lå edderkoppen der og vrei seg i dødskramper. Et bra syn! Få bort svineriet, vi vil ikke bli bylleforfengte!!! Passer seg ikke nå i disse eksamenstider og rett før Hawaii-tur! Haha…

Haydn tar ansvar og sprsayer ihjel edderkoppen med fluspray=)

Etter den store edderkoppen var død, så måtte vi selvsagt måle den, og vi klarte å måle den til 17 mm i kroppslengde, inkludert føtter er den nok ca 38 mm i lengde. Det er ganske imponerende, og søket på wikipedia fortalte oss at de største White Tailene bli bare 18 mm i kroppslengde, så det var virkelig et stort individ Aimee hadde i klesskapet sitt. Nå er det bare å krysse fingeren for at denne edderkoppen ikke har noen søstre i klesskapet mitt. Phu, jeg må jo rydde det snart!! Dett var dett, et like “hyggelig” avbrekk i en kjedelig eksamenslesedag… Særlig siden været er så heselig at jeg ikke orker tanken på å gå på biblioteket en gang. Det blåser og regner. Nesten orkan ifølge flat matesene, ikke fullt så ille i virkeligheten, liten kuling kanskje?? Nok til å være her på Lincoln, huset knaker vertfall=)

Selv om den ser bare 16 mm lang ut her, så målte vi den til 17 mm!!!

Haha… Jeg spidda White Tailen med en nål. Så er vi sikre på at den ikke lever opp igjen, og om den gjør det så er den spidda fast til papiret. Mohahaha…. :D

Er du kul er du barfot!

Jeg skrev litt om det forrige semester, det å gå barfot. Det er slik her nede at er du kul, ja da går du barfot. Disse to gutta under her kan vel bemonstrere det ganske tydelig. Vi var på field trip med klassen i beef and deer, og gutta hadde ikke sko på, og vi var ute på åkeren, sammen med oksene. Sko er for pyser! Mistenker at jeg har lagt ut noenlunde samme innlegg tidligere ifm med blogginnlegget fra denne field trippen, men må nesten legge ut dette også, jeg sneik meg tross alt til å ta dette bildet med mobilen (før jeg ble så tøff at jeg tok opp kameraet.. Haha…) og fant det igjen nå i kveld da jeg hentet bildene fra maratonet som lå på mobilen også. hihihi…

Er du kul er du barfot OG bruker stubbis, ALLTID!!! Legg merke til kuskitrusa nede til høyre… Gjelder å ikke tråkke så alt for feil;) Kiwiboys, skulle ha være noen av de hjemme også, makan til folkeslag! Artigkarer!

Goodbye dinner i Christchurch

Ja, dagen i dag har vært begivenhetsrik. Ikke bare har Therese løpt 10 km, men vi har også vært på avskjedsmiddag sammen med hybelkameratene mine (Haydn, Emily og Aimee) og kamerat Steve. Haydn, Emily og Aimee har lenge snakket om at når jeg drar så må vi ut å spise middag i Christchurch først. I dag var dagen da det passet for alle ift eksamener og slikt, så selv om det fortsatt er 13 dager til avreise så ble det middag allerede i dag. Steve er jo på besøk her hver dag det er skole (og en del ellers også) og er en selvskreven del av beboerne her i huset. De ville også ha med Therese, så vi hadde alle 6 en trivelig kveld på en irsk pub og resturant rett bak og til venstre for Christchurch Cathedral.

Ikke helt heldig da jeg prøvde å ta bilde ovenfra og ned for å få med alle. Selv om alle forsåvidt er med… Fra venstre: Steve, Aimee, Emily, Therese og Haydn.

Jeg spiste lambshank, og selv om den ikke var like mør som den jeg spiste i Palmerston North for tre år siden, så var den veldig god. Den jeg spiste i Palmerston North var absolutt det møreste jeg noen gang har spist, og det tror jeg både mamma og pappa sier seg enig i, de spiste den også da de var å besøkte meg. Siden dette var en skikkelig middag spiste vi også forrett, og dessert til slutt. Så vi var alle så mette at vi nesten trilla ut av resturanten etterpå. haha.. Chocolate mudcake til dessert er absolutt ikke å forrakte etter lambshank altså=)

Steve og Aimee. De er vel nesten blitt kjærester den siste tida, påstår hardnakket at de ikke er sammen, men vi andre mener at der er så godt som sammen.. haha.. Steve er forresten halvt filippinsk.

Emily var ikke så gira på å bli tatt bilde av, så hun ville heller late som hun var en tenkende Haydn. Derav denne litt merkelige posituren;)

Selv om vi var trillmette måtte vi spasere i byen littegranne, og Haydn og Steve viste vei til Christchurch største rugbybar så vi fikk sett den, Holy Graul eller noe i den duren het den. Og før vi kjørte hjem igjen hadde vi “fotoshot” foran katedralen. Denne gangen hadde jeg ikke glemt kamera vet dere. Ikke at bildene ble så bra, men det ble nå et slags form for gruppebilde om ikke annet. Jeg må også være flink å ta litt bilder fra hybellivet de siste 13 dagene jeg har i NZ nå, så jeg har litt bilder av de supre hybelkameratene mine. Ja, for jeg kunne virkelig ikke ha fått bedre og mer koselige “flat mates” dette halvåret. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde bodd ilag med de hele skoleåret. Da hadde jeg forhåpentligvis fått inn en super kiwiaksent før jeg reiser hjem. Har ikke det nå, selv om jeg tror jeg har noen ord. Jeg prøver jo så godt jeg kan å lære kiwiuttrykk, og nå har Steve og Haydn, eller Haidos som han kalles, lovd å skrive en ordbok med ord og uttrykk til meg.

Therese, Haydn og meg. Her har vi akkurat fått desserten servert, ser dere sjokolade mudcake’en jeg fikk?? Den var god altså=)

Jeg har vel forsåvidt sagt at de må lære meg litt diverse dårlige ord og uttrykk, fordi de sier så himla my artig her nede. Men de skal også skrive inn andre greie og normale kiwiord som de bruker i dagligtalen her nede. Så når jeg er hjemme igjen og savner NZ så kan jeg titte i boka å lese ord og uttrykk. Det blir fint. For jeg kan ikke legge under en stol at jeg kommer til å savne NZ når jeg drar herifra. Der er nesten så jeg ønsker jeg ikke skulle til Hawaii og Colorado i vendingen, for da kunne jeg ha vært her på NZ i 10 dager til. Det sier vel litt når jeg har vært her i over 11 måneder allerede, når jeg fortsatt ønsker å være lenger. Selvsagt gleder jeg meg til å reise til Hawaii og Colorado også, men jeg skulle bare så gjerne ønske at NZ oppholdet ikke var ferdig så snart. Jeg har jo ikke hatt tid til å reise noe som helst dette semestret, selv om jeg håper på å få til en pitteliten tur nå rett før jeg reiser. Nå begynner det å bli natta her på NZ, der har vært en lang dag, og i morgen er det tilbake til bøkene og forelesningsnotatene. God natt!

Gruppebilde!! Her står vi alle seks foran katedralen. Selvutløser er en fin ting, selv om vi vises svært dårlig da.. hehe…

Så da ble det litt bedre da Emily tok et bilde litt nærmere, her står Therese, Steve, Aimee, Haydn og jeg. Som dere kan se det er vinter på NZ, alle har jakke på=)

Maraton-Therese!!

Ja, som tittelen sier har Therese stiftet bekjentskap med maraton. Nå snakker vi ikke om litterære maraton (kan det kalles det??) men vi snakker et faktisk maraton!! Therese deltok nemlig i dag på SBS Christchurch Marathon!!! Dog ikke full-maraton, men “bare” 10 km. For oss mindre trente mennesker (som undertegnede) er jo 10 km mer enn nok, og når jenta kommer inn på tiden 55 minutter og noen sekunder og en meget respektabel 408 plass så synes jeg hun har vært kjempeflink! Og hun slo de tre amerikanske jentene med over 10 minutter=) Må legge til at det var totalt 6500 mennesker startende (ifølge speaker) og av de løp 700 full-maraton (PHU!!!) Therese ble nr 408 av de 1074 som fullførte 10 km løpet, og nr 78 av de 346 damene i klassen W20-39 som fullførte. Det er bra altså!!! Jeg er imponert!!!

Starten har gått, og Therese er rett fremme der, selv om vi ikke kan se henne

Jeg var med som heiagjeng og sekkpåpasser, og selv om Therese ikke så meg da hun kom inn på oppløpet, hjalp det visst at hun visste jeg sto der. Da hun kom oppover oppløpet måtte jeg jo selvsagt være skikkelig supporter, så da kauka jeg “Heia Therese, heia Therese, kom igjænn no!!!” og Therese fresa oppover oppløpet, selv om hun da altså ikke hørte hei-inga mi. Hehe. Vifta med flagget mitt gjorde jeg også, det eneste flagget som jeg så i løpet av hele dagen. Det er visst ikke vanlig å ha med seg flagg på sportsarrangement her nede. Nå er det jo kanskje ikke så vanlig hjemme heller da, men her var vi tross alt utlendinger på tur, så da må vi vise oss frem litt.. Hehe..

Vinneren blandt alle som løp 10 km, han brukte rett over 30 minutter på de 10 km. det er riiimelig kjapt…

Her kommer Therese (i blå topp og caps) på oppløpet=)

Etter løpet var vi på en liten butikkrunde i Christchurch for å gjøre unna litt siste innkjøp før det er klart for hjemreise. Så nå kan jeg pakke ei Crusaders-supporterskjorte i sekken samt ei spilder ny Canterbury-bukse (siden jeg faktisk har klart å ødelegge den jeg kjøpte da jeg kom, og den fra tre år siden er litt utvasket ifølge mener jeg selv at det var et meget godt påskudd til å få tak i et nytt eksemplar av min favorittbukse, selv om jeg selvsagt også skal beholde den ødelagte og den slitte.. haha). Jeg har også titta litt på div bagger og slike ting siden jeg er nødt til å kjøpe meg en ny bag før jeg skal hjem. Har jo lov til å ta med 2 x 23 kg over USA, og det kommer fint med. Inntil videre drøyer jeg kjøpet lengst mulig, men det er greit å sjekke litt priser først, og hva som er å få tak i.

Mens jeg venta på at de første løperne skulle komme var jeg å tok bilde av denne fontenen. Ganske kul, ikke sant?

Ellers var dagen preget av regn, jeg presterte å glemme regnbuksa hjemme, selv om den lå MIDT på gulvet så jeg skulle huske å ta den med. Klarte også å glemme kameraet, som jeg hadde ladet opp batteriet på iløpet av natta… Typisk eller??? Jeg skylder på at vi dro fra Lincoln klokka kvart over sju, og jeg sto opp sju da Therese banka på døra.. Kremt, kremt… Var meget oppgitt over meg selv et par timer da jeg oppdaga at kameraet var hjemme, for ville jo gjerne ha bilde av maratonet og Therese, men så kom jeg jo på at mobilen min har jo et lite kamera, så da var dagen reddet allikevel. Hehe… Dårlig kvalitet på det mobilkameraet da, men bilder det ble det=)

Fornøyd Therese har kommet i mål etter vel gjennomført løp, med medalje rundt halsen og det Norske Flagg i hånda=)

« Older entries

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.